Det Norske Akademis Ordbok

ror

Likt stavede oppslagsord
ror 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; roren, rorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roren
ubestemt form flertall
rorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt róðr; verbalsubstantiv til róa; se ro (verb)
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 det å ro
; roing
 | jf. andror
SITAT
  • en mils ror over fjorden
     (Magnhild Haalke Allis sønn 57 1935)
1.1 
det å ro fiske
; fiske (særlig torskefiske) med robåt
 | jf. rorbu, rortid
UTTRYKK
være i ror med noen
være sammen med noen på fiske
dialektalt
 rom i båt
; sete med ett par årer
 | jf. seksroring