Det Norske Akademis Ordbok

"rett til å utøve"

8 treff

  • borgered

    substantiv ed som måtte avlegges for å få rett til å utøve visse yrker e.l. jf. handelsborgerskap, håndverksborgerskap, skipperborgerskap ...
  • yrkesforbud

    substantiv forbud mot, fradømt rett til å utøve et yrke, utelukkelse av arbeidstager (ved å nekte ansettelse, eller ved oppsigelse), især på grunn av vedko...
  • myndighetsorgan

    substantiv organ med rett til å utøve myndighet, makt, organ som representerer eller er med på å utgjøre myndighetene, de offentlige styresmakter ...
  • beføyelse

    substantiv (det å ha) grunn og rett (til å gjøre, mene noe), rett, rettighet (især til å råde, bestemme på et visst område, eller til å fo...
  • servitutt

    substantiv heftelse på en fast eiendom som består i at innehaveren av en annen eiendom har rett til å utøve en viss bruksrett over den (positiv servitutt) eller til &ari...
  • kompetanse

    substantiv myndighet som en lovgiver, en domstol eller et forvaltningsorgan har til å treffe bindende avgjørelse, fullgod forutsetning for å gjøre noe, inneha en still...
  • myndighet

    substantiv autoritet, det å være myndig offentlig instans (med rett til å utøve makt på ett eller flere bestemte områder), myndig vesen ...
  • suverenitet

    substantiv opphøyet stilling, stand, uinnskrenket makt til å regjere, styre, (uinnskrenket) rett, makt til å råde over seg selv, en stats rettslige uavhengighet i forh...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt