Det Norske Akademis Ordbok

servitutt

servitutt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; servituttet / servitutten, servitutter
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
servituttet / servitutten
ubestemt form flertall
servitutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særvitu´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Servitut, fra latin servitus (genitiv servitutis) 'heftelse, klausul', til servus 'slave, trell'
BETYDNING OG BRUK
jus
 heftelse på en fast eiendom som består i at innehaveren av en annen eiendom har rett til å utøve en viss bruksrett over den (positiv servitutt) eller til å motsette seg visse disposisjoner fra eierens side (negativ servitutt)
SITATER
  • på skogen hviler den servitutt, at der til seteren hører havnerett og husbehovsrett
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 63 1930)
  • stat og kommune [har] utferdiget servitutter angående oppsetting av skur og hytter i bymessig bebyggede strøk
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 98 1954)
  • 1846 ble tomtene solgt på auksjon med strenge servitutter
     (Oslo byleksikon (2010) 222)
  • ved listig innsats fikk Nielsen skaffet DNT servituttet på disse [fossefallene]
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 195 2018)