reim
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reimen, reimer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reimen
ubestemt form flertall
reimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræim]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
attraktiv kvinne
SITAT
-
«de … var vel mest opptatt av å spane etter kronprinsen og reima hans.» «Reima, du liksom,» utbryter Vaage. «Forloveden, da»(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)