Det Norske Akademis Ordbok

redskap

redskap 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet, i denne betydningen en; redskapet, redskaper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
redskapet
ubestemt form flertall
redskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`dskap], [re`skap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rēdeschap, til rēde; se rede; jf. suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
kollektivt
 verktøy, arbeidsmidler, utstyr (brukt ved, nødvendig for et bestemt arbeid)
1.1 
kollektivt
 utstyr av arbeidsmidler (bl.a. kjøredoninger, plog, harv) nødvendige for gårdsarbeid eller som hører til et gårdsbruk
2 
gjenstand, innretning, hjelpemiddel (av forholdsvis enkel konstruksjon) bestemt og/eller brukt til å utføre et arbeid med
3 
særlig zoologi, anatomi eller botanikk
 del av dyrekropp, menneskekropp eller plante, tilpasset og brukt til å utføre visse bevegelser eller funksjoner
3.1 
muntlig
 mannens kjønnsorgan
4 
middel som brukes eller er tjenlig for et visst formål
; instrument
5 
person som brukes (eller lar seg bruke) av en annen til å oppnå noe
1 
kollektivt
 verktøy, arbeidsmidler, utstyr (brukt ved, nødvendig for et bestemt arbeid)
SITATER
  • god redskab gjør godt arbeide, sagde manden, han flaaede mærren med naveren
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 3)
  • al fornøden redskab [til fisket]
     (Jonas Lie Gaa paa! 337 1882)
  • [Blakken] tog tømmerlæsset, saa det knaged i redskaben
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 109 1904)
     | i kjøredoningen og seletøyet
  • [vi] bar redskapen under armene og på skuldrene ned stien mot elva og de to tømmerveltene
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
1.1 
kollektivt
 utstyr av arbeidsmidler (bl.a. kjøredoninger, plog, harv) nødvendige for gårdsarbeid eller som hører til et gårdsbruk
SITATER
  • jeg må kjøpe mere redskap [til gårdsbruket]
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 13 1917)
  • dialektalt
     
    brukseieren sendte folk med reiskap til å presse det hele i baller
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 70 1929)
  • redskapen og hele avlingen strøk med
     (Dagbladet 1929/269/1/3–4)
  • [den livegne festebonden] eide … ikke redskapen og husdyrene på festegården
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
gjenstand, innretning, hjelpemiddel (av forholdsvis enkel konstruksjon) bestemt og/eller brukt til å utføre et arbeid med
 | jf. verktøy; instrument
EKSEMPLER
  • steinalderens redskaper
  • hullet var laget med et spisst redskap
SITAT
  • han hadde tenkt å lære Jon litt om å bøte redskaper
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 261 2001)
3 
særlig zoologi, anatomi eller botanikk
 del av dyrekropp, menneskekropp eller plante, tilpasset og brukt til å utføre visse bevegelser eller funksjoner
 | jf. organ og sammensetninger som føleredskap, griperedskap
3.1 
muntlig
 mannens kjønnsorgan
SITATER
  • etter flere drinker brøt det ut en heftig diskusjon om hvem som hadde den største «redskapen»
     (Grovvitser 80 2005)
  • har du kanskje stukket redskapen inn i en død flyndre, lille Marius?
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
4 
middel som brukes eller er tjenlig for et visst formål
; instrument
SITATER
  • en karrigs redskaber ere [alle] onde
     (Jes 32,7 eldre oversettelse; 2011: kjeltringens våpen)
  • [stemmen er et] villig redskap som uttrykksmiddel for hennes sang
     (Nationen 1937/237/2/6)
  • [er] det nazifiserte riksvern fredens redskap?
     (Aftenposten 1938/76/1/2–3)
  • hemmeligholdet blir et viktig redskap for å opprettholde makten
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
5 
person som brukes (eller lar seg bruke) av en annen til å oppnå noe
SITATER
  • jeg var kun et ringe redskab i en højeres hånd
     (Henrik Ibsen Gengangere 57 1881)
  • [kirkefiendenes leder] havde ophidset sine redskaber til kirkeran
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 128)
  • at [Oscar] Torp heller ikke var noe redskap for Gerhardsen, ble da også bevist da han ikke villig vek plassen i 1954–55
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)