instrument - Det Norske Akademis ordbok

instrument

substantiv

BØYNINGet; instrumentet, instrumenter

UTTALE[instrume´nt]

ETYMOLOGI

fra latin instrumentum, dannet til instruere 'bygge inn i'; se instruere

BETYDNING OG BRUK

sammensatt, fint bygd redskap til presisjonsarbeid, vitenskapelig undersøkelse e.l.

; apparat

EKSEMPEL

SITATER

fotografiske apparater og instrumenter

(Henrik Ibsen Vildanden 44 1884)
jf.

et skarpt instrument, kniv eller boksaabner

(Otto Sverdrup Nyt Land II 487 1903)
fremstilling av kvalitetsvarer som instrumenter for læger, barberkniver, verktøistål o.s.v.

(Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 46 1943)
et vater …, instrumentet som sørger for at det som skal være i lodd, det er i lodd, og at det som skal være i vater, det er i vater

(Roy Jacobsen De usynlige 108 2013)

redskap til frembringelse av toner, musikk

; musikkinstrument

| jf. blåseinstrument, strengeinstrument, orkesterinstrument

SITATER

virtuoser paa alle mulige instrumenter ligefra trompet til tromme og basun

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 77)
musikken åpenbarer seg gjennom toner, og tonene gjennom stemmebånd og instrumenter

(Amalie Christie Mennesket og musikken 7 1948)
junkien som aldri hadde tatt i et instrument før han ble opptatt i Sex Pistols som bassist

(Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 234 1992)
en gang i tiden skulle han bli musiker, instrumentet hans var slagverk

(Nina Lykke Nei og atter nei 97 2016)
jf.

stemmen hans var blitt kalt det vidunderligste instrument som noen gang hadde tonet i parlamentet

(Richard Herrmann Victoria 275 1987)

overført

middel

SITATER

forsøk paa at lave kooperationen om til et instrument i klassekampen

(Morgenbladet 1930/53/4/2)
det ble … understreket hvor viktig det er å styrke og utbygge videre De forente nasjoner som fredsbevarende instrument

(Einar Gerhardsen I medgang og motgang 337 1972)

UTTRYKK

finansielt instrument

se finansiell