Det Norske Akademis Ordbok

reaksjon

reaksjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reaksjonen, reaksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reaksjonen
ubestemt form flertall
reaksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reakʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk réaction, fra nylatin reactio (genitiv reactionis), verbalsubstantiv til senlatin reagere, se reagere; jf. tysk Reaktion, engelsk reaction; i denne betydningen oppstått i Frankrike under revolusjonen (1789–1799)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
endring i tilstand eller adferd som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
1.1 
fysiologi, medisin, psykologi
 det å reagere
; forandring, bevegelse e.l. fremkalt i organisme, levende vesen ved ytre (fysisk eller psykisk) påvirkning
1.2 
det å reagere
; utslag, svingning e.l. som følge av ytre påvirkning
1.3 
psykologi, medisin
 tilstand, utvikling oppstått som ettervirkning etter (ubehagelig) påvirkning eller påkjenning
1.4 
(positiv eller negativ) tilbakemelding
; kritikk
1.4.1 
straff eller annen forholdsregel mot lovovertredelse (f.eks. beslagleggelse)
2 
retning, bevegelse oppstått som motvirkning mot en annen (ytterliggående, ensidig) retning eller bevegelse på et visst område (særlig i åndsliv, kunst, religion, politikk)
; forsøk på å motvirke noe
; tilbakeslag
3 
politikk
 virksomhet, retning som går ut på å hindre (særlig politiske, sosiale) fremskritt og å gjenopprette tidligere tiders tilstander
4 
fysikk
5 
kjemi
 prosess som fører til at én eller flere kjemiske forbindelser omdannes til nye
; kjemisk prosess
5.1 
karakteristisk fenomen som ledsager, hører til en reaksjon
5.2 
fenomen som fremkalles når et stoff utsettes for en viss kjemisk påvirkning, og som gjør det mulig å påvise tilstedeværelsen eller arten av dette stoffet
endring i tilstand eller adferd som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
SITATER
  • som en reaksjon på at ismassene forsvant, begynte landet langsomt å heve seg
     (Margit Harsson Stein 9 2000)
  • hun trykket hardere [på heisknappen,] men ingen ting skjedde. Heisen viste ingen tegn til reaksjon
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1 
fysiologi, medisin, psykologi
 det å reagere
; forandring, bevegelse e.l. fremkalt i organisme, levende vesen ved ytre (fysisk eller psykisk) påvirkning
EKSEMPLER
  • allergisk reaksjon
  • en betennelse er et vevs lokale reaksjon på en skade
SITAT
  • jeg ropte det høyt, uten å kunne se noen reaksjon i ansiktet til Ruben
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 33 2010)
1.2 
det å reagere
; utslag, svingning e.l. som følge av ytre påvirkning
1.3 
psykologi, medisin
 tilstand, utvikling oppstått som ettervirkning etter (ubehagelig) påvirkning eller påkjenning
SITATER
  • da begge var kommet i sikkerhet meldte reaksjonen sig
     (Aftenposten 1937/394/2/5)
  • [sønnen] led av en form for lettere depresjon, muligens en reaksjon på den skoleflinkheten som hadde vært hans varemerke
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 311 1997)
  • den freudske nevrosen kan fortolkes som reaksjoner på tydelige autoritetsformer i familien og kulturen
     (Finn Skårderud Uro 33 1998)
1.4 
(positiv eller negativ) tilbakemelding
; kritikk
EKSEMPEL
  • publikums reaksjon overgikk alle forventninger
SITATER
  • da det ble reist krav om obligatorisk landsmålsstil til studenteksamen, vakte det reaksjoner også blant mer radikale byfolk
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 70 1993)
  • presten fryktet pavens reaksjon om oppdraget ikke ble utført
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
1.4.1 
straff eller annen forholdsregel mot lovovertredelse (f.eks. beslagleggelse)
SITAT
  • bare snautt fire prosent av alle [graffiti]anmeldelsene ender med en eller annen form for reaksjon
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
retning, bevegelse oppstått som motvirkning mot en annen (ytterliggående, ensidig) retning eller bevegelse på et visst område (særlig i åndsliv, kunst, religion, politikk)
; forsøk på å motvirke noe
; tilbakeslag
EKSEMPEL
  • nyromantikken i nittiårene var en reaksjon mot realismen og naturalismen i åttiårene
SITATER
  • nu er i alt et omslag nær; thi, Gud ske lov, der noget er som bærer navn af reaktionen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 250)
  • [Brandes kritiserte] grundtvigianismen for å være del av en tyskinspirert nasjonalromantikk og en kristen reaksjon mot opplysningstiden og dens rehabilitering av rasjonaliteten
     (Karin Sveen Klassereise 95 2000)
politikk
 virksomhet, retning som går ut på å hindre (særlig politiske, sosiale) fremskritt og å gjenopprette tidligere tiders tilstander
 | jf. reaksjonær
EKSEMPEL
  • reaksjonen fikk vind i seilene
     | de reaksjonære partiene, politikerne
SITATER
  • [krigen og fredstraktatene har] skapt en tilstand som svinger mellem kaos og reaksjon
     (Vor Verden I/3 Chr. Michelsen)
  • under feudalismens siste fase … var det ikke lenger dikterne som hevdet ekteskapets uopløselighet, det var reaksjonens steile teoretikere, Joseph de Maistre og Bonald
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 180 1938)
  • reaksjon og barbari … lot sig [ikke] forene med de humane partiprogrammene og med radio og kjøleskap
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 79 1957)
  • selv nazismen kunne vanskelig kalles reaksjon i gammeldags forstand, men snarere et kollektivt vanviddsanfall
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 201 1976)
     | fra artikkelen «Kultur og demokrati» (1965)
fysikk
 | jf. motkraft
kjemi
 prosess som fører til at én eller flere kjemiske forbindelser omdannes til nye
; kjemisk prosess
SITATER
  • [Faraday undersøkte] om en lysstråle kan bli påvirket av de reaksjoner som finner sted under elektrolyse
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 103 1943)
  • fotosyntesen som foregår i plantenes og algenes klorofyll, er blant de viktigste biokjemiske reaksjonene på landjorda
     (Håvard Kauserud Soppriket 133 2021)
5.1 
karakteristisk fenomen som ledsager, hører til en reaksjon
5.2 
fenomen som fremkalles når et stoff utsettes for en viss kjemisk påvirkning, og som gjør det mulig å påvise tilstedeværelsen eller arten av dette stoffet