Det Norske Akademis Ordbok

reaksjonær

reaksjonær 
adjektiv
BØYNINGreaksjonært
UTTALE[re:´akʃonær], [reakʃonæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réactionnaire, avledet av réaction 'reaksjon'; oppstått i forbindelse med politiske forhold i Frankrike under den franske revolusjonen (1789–99), se reaksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
som er tilhenger av eller er preget av (politisk, åndelig) reaksjon
; bakstreversk
; fremskrittsfiendtlig
EKSEMPLER
  • en reaksjonær regjering
  • reaksjonær politikk
  • reaksjonær kunstkritikk
SITATER
  • de reaksjonære franske kolonistene [i Vietnam]
     (Lasse Myrberget og Tore Tveit Vi ville heller dø 82 1979)
  • [han] så på meg som en håpløst reaksjonær stabeis
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 157 1977)
  • fæle reaksjonære kupplaner
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 187 1976)
  • [Undset kom] på kollisjonskurs med den intellektuelle main stream og ble beskyldt for å være reaksjonær
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 43 1997)
  • et reaksjonært og undertrykkende kvinnebilde
     (Sverre Asmervik Skilt 55 1976)
2 
substantivert
 bakstrever
SITATER