Det Norske Akademis Ordbok

rangel

Likt stavede oppslagsord
rangel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rangelet, rangler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rangelet
ubestemt form flertall
rangler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rangle
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 ulenkelig, lang og mager person
1.1 
svært magert dyr (kreatur)
2 
benrad
; skjelett
 | jf. benrangel
2.1 
litterært
 (skjelett)knokkel
SITAT
  • en benrads tørre rangler
     (Henrik Ibsen Digte 156 1875)