Det Norske Akademis Ordbok

benrangel

benrangel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbeinrangel
ETYMOLOGI
annet ledd rangel
BETYDNING OG BRUK
1 
skjelett av et dødt menneske (sjelden av et dødt dyr)
; dødning
 | jf. benskrangel
SITATER
  • i maskulinum
     
    [de våte klær] rasle, naar jeg gaar, som fulgte mig en benrangle nøjagtig med samme skridt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 228 1862)
  • nu var [reinen] så mager at den sprang der som det rene beinrangel
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 35 1926)
2 
spøkefullt, nedsettende
 radmager person
SITATER
  • Ivar, beinranglet, sto i silhuett og fylte det opplyste hotellværelset
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 271 1997)
  • det gamle benrangelet hadde ikke bruk for de pengene
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)