Det Norske Akademis Ordbok

benrad

benrad 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form benrad; annet ledd trolig fra middelnedertysk grāde (nederlandsk graat), av gammelhøytysk grāt 'snerp på korn, skarp kant, ryggrad, fiskeben' (tysk Grat 'bergkam, fjellkam, (skarp) kant, egg' og Gräte '(fiske)ben'), trolig omdannet under påvirkning av rad; jf. eldre dansk dødningrad, dødningerad, rad 'skjelett', svensk dialekt rade 'dyreskjelett', ra 'rygg'; jf. ryggrad; se grad
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 skjelett
; knokkelsystem
EKSEMPEL
  • benraden var synlig gjennom klærne
SITATER
overført
 radmager person
SITAT
  • om den visne benrad slænger stakken, som en fjærhams lægg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 64)
skjelett av en død
SITAT
  • de fingre, som Weydahl greb om glasset med, var knoklede og tørre som et benrads
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 210)