Det Norske Akademis Ordbok

rane

rane 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLranet, ranet, raning
preteritum
ranet
perfektum partisipp
ranet
verbalsubstantiv
raning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ran; jf. norrønt ræna
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 (ved utilbørlige midler) bemektige seg (noe (verdifullt) som man ikke har krav på, som tilhører en annen)
; røve
; plyndre
 | jf. tilrane
EKSEMPEL
  • de har ranet alt han eide
SITATER
  • dine mænd har ranet hans kvæg
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 18)
  • Eva ranet det som hørte Gud til
     (Sigrid Undset Husfrue 184 1921)
  • [vi vil] rane kongsbarnet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 194 1872)
  • der jeg satt i den grå cellen, … var jeg et menneske ranet for alt som hadde gitt mitt liv en mening
     (Finn Carling Under aftenhimmelen 152 1985)
UTTRYKK
rane til seg
tilrane seg
; tilrive seg
  • rane til seg makt
  • de hadde ranet til seg et og annet fra en unionssoldat som nå lå stiv på marka
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
     | plyndret liket
1.1 
litterært, med abstrakt objekt
 | jf. frata, berøve
SITATER
2 
begå ran
; utøve (volds)tyveri mot
; plyndre
EKSEMPLER
  • rane en bank
  • rane en tilfeldig forbipasserende
SITATER
  • de kunne bli ranet og slått fordervet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • hun hadde blitt ranet på gata
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • han [var] blitt slått ned og ranet
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • han har ranet en gullsmedforretning, de var fire stykker
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)