Det Norske Akademis Ordbok

plyndre

plyndre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLplyndret, plyndret, plyndring
preteritum
plyndret
perfektum partisipp
plyndret
verbalsubstantiv
plyndring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ply`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plunderen, plünderen, til plunder '(verdiløst) husgeråd'; jf. plunder; jf. tysk plündern
BETYDNING OG BRUK
1 
tilegne seg (eiendeler) med vold og (krigs)makt
; røve
; rane
EKSEMPEL
  • nordmennene røvet og plyndret på Englands og Frankrikes kyster
SITATER
  • [fiskeren] plyndrer redet til sidste fnug
     (Henrik Ibsen Digte 13 1875)
  • uden hjord, med savnets byrde, står den gamle sognehyrde plyndret ud til bare skjorten
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
  • mine fædres gård har [danskene] plyndret og røvet
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 146)
  • to personer [hadde] plyndret en beruset mann
     (Aftenposten 1929/343/2/6)
  • de kristne var … like forskrekket som de tradisjonsbevisste romerne etter plyndringen av byen i 410
     (Trond Berg Eriksen Augustin 241 2000)
2 
i videre bruk
 ta alt som finnes (på et bestemt sted)
; tømme et sted (for noe)
SITATER
  • enhver skolegut, der plyndrer naboens blommetræ
     (Camilla Collett I de lange Nætter 65 1863)
  • en pragtfuld dompap gynger i toppen av et stridigt straa, og plyndrer det for frø
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 36 1923)
  • i områder eller år med mye markmus var det … lite humler fordi markmusene hadde den leie egenskap at de plyndret humlebolene
     (Dag O. Hessen Natur 183 2008)
3 
i videre bruk
 frata (noen) alt
; ribbe fullstendig
; ruinere
SITATER
  • jeg [dvs. Dovregubben] er kommet så rent på knæerne … Plyndret for rub og stub
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 238)
  • overført
     
    årene som bare går og langsomt plyndrer en
     (Bjørg Vik Søndag ettermiddag 185 1963)