Det Norske Akademis Ordbok

ran

ran 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ranet, ran
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ranet
ubestemt form flertall
ran
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ran, av gammeldansk ran, tilsvarer norrønt rán
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rane(s)
; tyveri som utføres med (trussel om) vold
; plyndring
; rov
 | jf. bankran, kirkeran; til forskjell fra innbrudd
EKSEMPLER
  • begå ran
  • væpnet ran
SITATER
  • dine mænd har ranet hans kvæg, og for ran bør bødes
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 18)
  • så rejste kirken sig omsider ved fromme heltes ran og rov
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 154)
  • et rått ran på Bankplassen
     (Aftenposten 1937/117/2/5)
  • Munchranet og Nokasranet, to av Norgeshistoriens mest omtalte ran
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • jeg har kronet forbryterkarrieren med et perfekt utført ran
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 211 2010)
  • han satt inne for væpnet ran
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • han hadde sonet for ran, for umotivert vold, for smugling, for svindel
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
2 
litterært, sjelden
 noe som er ranet
; bytte
; rov
SITAT