Det Norske Akademis Ordbok

tilrane

tilrane 
verb
BØYNINGtilraning
ETYMOLOGI
annet ledd rane; se også tilranelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, med refleksivt indirekte objekt
 skaffe seg på utilbørlig måte
SITATER
  • Ludvig Napoleon har tilranet sig magten
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 66 1865)
  • [tyskerne] har tilranet seg privilegier her
     (Dag Solstad Roman 1987 167 1987)
  • mannen vet hvordan han skal tilrane seg oppmerksomhet, medlidenhet
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 164 1985)
  • hadde han noen mulighet for å tilrane seg et overtak?
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 178 1985)
  • tilraning av store verdier
     (Thor Sørheim Lat som ingenting 100 1996)
  • tilrane seg offentlige midler og berike seg på flertallets bekostning
     (Eva Joly et al. Hverdagshelter 126 2009)