Det Norske Akademis Ordbok

rømling

rømling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rømlingen, rømlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rømlingen
ubestemt form flertall
rømlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rømme med suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
person som er rømt
 | jf. flyktning, desertør
SITATER
  • han var rømling og blev jaget som et rovdyr
     (Johan Bojer Samlede verker V 51)
  • nu må jeg ud igen og prøve at finde rømlingernes skjul
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 162)
  • to av rømlingerne blev skutt, etpar overgav sig, og resten satte tilskogs
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 410 1907)
  • jf.
     
    det varte over en time, før Fjeld naadde rømlingen
     (Øvre Richter Frich Lucifers øie 117 1920)
     | om luftballong i fri flukt
  • bøker om rømlinger på flukt flimrer gjennom meg, Sir Lancelot, Davy Crockett, Onkel Tom
     (Tove Nilsen G for Georg 195 1997)
  • John … løp for å hanke inn rømlingene
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)