Det Norske Akademis Ordbok

mannsling

mannsling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mannslingen, mannslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mannslingen
ubestemt form flertall
mannslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`nsliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mann med suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 liten, svak, vissen mann
SITATER
  • en liden bleg mandsling [krummet] sig med sin hushofmesterstav
     (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger II 348)
  • hvithaaret mandsling
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 164 1923)
  • en liten pukkelrygget mandsling [kom] stolprende opover Akersgaten
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 50 1919)
  • i 1638 besteg en uskjønn mannsling den habsburgske tronen
     (Elsbeth Wessel Wien 105 1999)
  • det som utmerket den vesle, visne mannslingen over all begripelse, var en nese av en art og størrelse og kvalitet som Ask tidligere aldri hadde sett på et levende menneske
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 161 1954)
  • [den gamle faren] var ikke mer enn en mannsling i rullestol
     (Linn Ullmann De urolige 376 2015)
  • en tynd liden mand i altfor stor dress – en mandsling
     (Steffen Kverneland Vampyr 95 2016)
  • en av de mange krigsheltene som er blitt gamle før tiden, små, senete mannslinger som sitter fast i seg selv
     (Niels Fredrik Dahl Mor om natten 106 2017)