Det Norske Akademis Ordbok

plantearter

33 treff

  • plantesystem

    substantiv kunstig eller naturlig system som plantearter beskrives etter og plasseres i ...
  • bastardkardemomme

    substantiv aromatiske frø fra kapselen til plantearter i slekten Amomum i ingefærfamilien ...
  • plantesamfunn

    substantiv samling av plantearter som lever under samme vilkår eller er innbyrdes avhengige av hverandre ...
  • humlehage

    substantiv jordstykke beplantet med plantearter som gir næring til (insektet) humle jf. hage ...
  • reliktflora

    substantiv plantearter eller grupper av arter som i nåtiden forekommer som en rest etter tidligere tiders videre utbredelse ...
  • ferskenbladlus

    substantiv lysegrønn bladlus som kan angripe over 400 plantearter og overføre ca. 100 virussykdommer på dem vitenskapelig navn Myzus persicae ...
  • planteveksling

    substantiv det at man på samme jordstykke unngår å dyrke samme eller nærstående plantearter flere år etter hverandre jf. vekselbruk ...
  • beitevekst

    substantiv beiteplante ...
  • revegetering

    substantiv tiltak for å etablere ny vegetasjon på fyllinger, i (vei)skjæringer e.l. ...
  • polyfag

    adjektiv som lever av (mange) forskjellige plantearter eller dyrearter ...
  • oligofag

    adjektiv som lever av noen få plantearter eller dyrearter ...
  • taksonom

    substantiv fagperson som er kyndig i taksonomi (klassifisering og systematisering, særlig av dyre- og plantearter) ...
  • taksonomisk

    adjektiv som gjelder, hører til eller er typisk for taksonomi, dvs. klassifisering og systematisering (især av dyre- og plantearter) ...
  • herbivor

    substantiv planteeter ...
  • vasspest

    substantiv flerårig, særbo vannplante i froskebittfamilien med lang stengel, smale blad (motsatte eller i tretallige kranser på stengelen) og små, hvite blomster vitenska...
  • estuar

    substantiv bred, traktformet elvemunning hvor tidevannet trenger inn, særlig karakteristisk for områder med stor tidevannsforskjell ...
  • ryddebelte

    substantiv belte, langstrakt sone (særlig langs kraftlinje e.l.) hvor skogen ryddes (hugges) ...
  • benved

    substantiv kristtorn, andre plantearter med hard ved, bl.a. dvergmispel, leddved og krossved ...
  • dyreart

    substantiv art av dyr ...
  • taksonomi

    substantiv klassifisering og systematisering (især av dyre- og plantearter), skoleretning innenfor lingvistisk strukturalisme som legger stor vekt på segmentering og klassifisering a...
  • rødlistet

    adjektiv som står på rødliste jf. rødlisteart ...
  • cytologi

    substantiv lære(n) om den levende celle, især med hensyn til bygning og de enkelte organellers struktur, egenskaper hos organisme, organ e.l. med hensyn til cellene og deres struktu...
  • nærliggende

    adjektiv som ligger, befinner seg nær, som naturlig faller en i tanken ...
  • opportunistisk

    adjektiv som tilpasser seg de rådende omstendigheter, meninger og oppfatninger (for selv å dra nytte av det), som tilpasser seg omstendighetene ...
  • gammelskog

    substantiv gammel (i Norge minst 160 år gammel) skog som i all hovedsak ikke har spor av tidligere hugst, gammel hugstmoden skog (i hugstklasse 5) ...
  • rødliste

    substantiv oversikt over organismer som er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig bestandsreduksjon ...
  • usmakelighet

    substantiv ubehagelig smak, dårlig smak (med tanke på estetikk), ufin, upassende handling, ytring eller oppførsel ...
  • klode

    substantiv himmellegeme, jorden ...
  • nordlig

    adjektiv som hører til områdene, landene som ligger opp mot Nordpolen, som ligger i eller er fra et område i nord, som ligger nord for ekvator som går, fører (o...
  • flora

    substantiv planteverden innenfor et bestemt område eller et bestemt tidsrom, stor og variert mengde jf. fauna, funga, bok med fortegnelse over, beskrivelse av et områdes, et lands (v...
  • landsbygd

    substantiv bygd på landet, jf. bondebygd, landdistriktene i det hele ...
  • karriere

    substantiv (hestens) hurtigste løp, yrkesmessig løpebane ...
  • død

    substantiv det å dø, opphøre å leve, den makt som tenkes å forårsake at livet opphører, (vanligvis som) beinrangel (ofte med bestemte attributter, s...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt