pjank
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pjanket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pjanket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pjank]
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. dansk og svensk pjank 'dårlig brennevin', muligens annet ord enn denne betydningen, jf. eldre dansk pank og islandsk pjönkur (flertall) 'bylt'; trolig beslektet med pank og pakk
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
tynn, dårlig drikk
; skvip
2
bagasje(bylt)
; knytte
SITATER
-
to utgamle trankokere bringer pjanket sitt ombord i godsruten
-
de kommer gående fra bussen, kommer traskende på sine bein opp den lille bakken til Falkåsen som et fantefølge, nedlesset av pjank
3
skrap
| jf. pjankeri
3.1
overført
noe som er tomt og verdiløst
; usseldom
SITAT
-
et grotesk og nedverdigende narrespill av vanmakt og pjank(Dagbladet 1935/273/6/3 Helge Krog)