Det Norske Akademis Ordbok

pjankeri

pjankeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; pjankeriet, pjankerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pjankeriet
ubestemt form flertall
pjankerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pja`nkəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pjank med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 sludder
; tøv
SITATER
  • literære pjankerier
     (Bergens Tidende 09.01.1874/2)
  • å, De tænker på dette her pjankeriet med professorposten!
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 439)
  • sentimentalt pjankeri
     (Christianssands Tidende 29.11.1917/3)