knytte
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; knyttet, knytter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knyttet
ubestemt form flertall
knytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kny`t:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
pakke, bunt, (mindre) bylt av noe som er bundet, knyttet
sammen (særlig i et tørkle som er knyttet sammen i hjørnene)
SITATER
-
haandtaget af et pressejern stak ud af det lille knyte
-
juleaften udgik der fra Kristensens adskillige knytter med foræringer
-
her i knyttet har jeg kjolen
-
[arbeidsfolk dro hjem] med knytter og blikspand i haanden
-
hun var redd for å bli sendt på dør … med et knytte under armen og et par mynter i knyttet og et «lykke til» med på reisa