ridepisk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ride; se ri
BETYDNING OG BRUK
kort og tynn lærpisk uten snert, til å bruke når man rir
SITATER
-
[din far] jog ham på porten med sin ridepidsk
-
Krag … lagde fra sig ridepisken og hanskerne(Aftenposten 04.09.1915/4 Stein Riverton)| fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
-
jeg stod med tauet i hånden som en ridepisk
-
her venter jenter med muskler, lærstøvler og ridepisk. Ønsker De en liten spiss på det intime samvær, så værsågod …