Det Norske Akademis Ordbok

ridepisk

ridepisk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ride; se ri
BETYDNING OG BRUK
kort og tynn lærpisk uten snert, til å bruke når man rir
SITATER
  • [din far] jog ham på porten med sin ridepidsk
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 31 1886)
  • Krag … lagde fra sig ridepisken og hanskerne
     (Aftenposten 04.09.1915/4 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • jeg stod med tauet i hånden som en ridepisk
     (Dag Solstad Spiraler 72 1965)
  • her venter jenter med muskler, lærstøvler og ridepisk. Ønsker De en liten spiss på det intime samvær, så værsågod …
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 64 1972)