Det Norske Akademis Ordbok

etos

etos 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´tås]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk ethos 'karakter, sedvane, skikk'
BETYDNING OG BRUK
retorikk, litteraturvitenskap
 en persons karakter og moralske holdning, som oppfattes som avgjørende for personens (f.eks. talerens eller forfatterens) troverdighet
 | til forskjell fra logos, patos
SITATER
  • hans [dvs. Edvard Storms] gudstro, hans dype ethos
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 230 1924)
  • puritansk ethos opphøyet og dyrket fornuften
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1963/2/60)
  • skrivemåten … «tonen» som uttrykker forfatterens ethos
     (Karin Gundersen Roland Barthes 26 1989)
  • disse fire mentalitetene [dvs. veidekultur, steinalder, bronsealder og jernalder som stilkulturer] representerte hvert sitt etos, hver sin psykologiske logikk
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 366 2014)
  • «Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes», slo kongen fast. Han listet opp yrker og landsdeler, funksjonsvariasjoner og landbakgrunner, og alle følte seg inkludert. Kong Harald hadde etos så det holdt
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 29 2024)