anima
substantiv
UTTALE[a:´nima]
ETYMOLOGI
fra latin anima, grunnbetydning 'vind, pust'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
sjel
; livsånd
SITAT
-
poesiens anima gjestet hans ringe bolig
2
psykologi, i Carl Gustav Jungs lære
(fellesbetegnelse for) (fortrengte) kvinnelige egenskaper
hos en mann
| jf. animus
SITAT
-
Tone [i Trollringen av Sigurd Hoel] representerer Håvards lyse anima