Det Norske Akademis Ordbok

"passer seg"

16 treff

  • salongmessig

    adjektiv som passer seg, hører hjemme i en salong jf. salongfähig ...
  • grytestek

    substantiv stek stekt i gryte ...
  • pliktbegrep

    substantiv begrep om hva som er ens plikt ...
  • bo

    substantiv ha bo ...
  • ladylike

    adjektiv som passer seg for eller minner om en lady ...
  • søsterlig

    adjektiv som er typisk for eller som passer seg for søstre, kjærlig ...
  • bymenneske

    substantiv person, menneske som er fra eller som bor i en by, person som trives best i et bymiljø ...
  • sømme

    verb være i samsvar med god skikk ...
  • geistlig

    adjektiv som hører til kirken eller presteskapet, som stemmer med, passer seg for kirkens menn presteviet person ...
  • stueren

    adjektiv ren og proper, slik det passer seg i en (daglig)stue, som ikke gjør sitt fornødne innendørs, akseptabel, presentabel (i godt, dannet selskap) ...
  • dy

    verb la være jf. bare seg ...
  • forglemme

    verb glemme, komme til å gjøre eller si noe som man ellers passer seg for ...
  • antenne

    substantiv følehorn, forbindelse som gjør det mulig å holde seg underrettet om oppfatning, stemning (der eller der) rør, tråd, pisk, stang eller flate av ledende...
  • felle

    substantiv fangstredskap til å drepe eller fange ville dyr i, innretning som fanger (opp) noe jf. revefelle, musefelle, rottefelle, knep, list, brukt for å få tak på, f&a...
  • passe

    verb ha rett mål, stå godt til, være etter (noens) smak, kunne anvendes på, stemme overens (med), harmonere (med noe) sømme seg, som stemmer med skikk og bru...
  • takt

    substantiv enhet (i noteskrift avgrenset med to loddrette streker) med en bestemt grunnrytme, især ett tungt og ett eller flere lette slag (taktdeler), taktart, rytme i vers, som kan beskr...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt