Det Norske Akademis Ordbok

antenne

Likt stavede oppslagsord
antenne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; antennen, antenner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antennen
ubestemt form flertall
antenner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ante`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin antenna (også antemna) 'rå (på skipsmast)'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
1.1 
overført
 forbindelse som gjør det mulig å holde seg underrettet om oppfatning, stemning (der eller der)
SITATER
  • mange av de herrer Eidsvoldsmenn var kosmopolitiske med sin kontinentale antenne i orden
     (Norges Forsvar 1957/87/3)
  • budsjettmennesker i selskapet som overhodet ikke har antenner til å skjønne problematikken
     (Håvard Rem Bob Dylan 45 1999)
UTTRYKK
ha sosiale antenner
om menneske
 være følsom for hvordan samspillet mellom mennesker virker
; ha sans for hva som passer seg i samvær med andre
  • [NN] anvender ikke de sosiale antenner godt nok
     (Aftenposten 27.10.1984/6)
  • en sjef uten sosiale antenner kan bare rydde kontorpulten sin
     (Aftenposten 29.12.1989/22)
ha antennene ute
om menneske
 være på vakt mot endringer (i stemning, situasjon e.l.)
  • jeg, som var vant til å ha hundreogti antenner ute for å fange opp om folk var venner eller om det lå en krangel og dirret i bakgrunnen
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 143 2010)
  • [ved mistanke om at pc-en er infisert med farlig programvare] vet du at du må være på vakt hele tiden, ha antennene ute og se etter sårbarheter
     (nrk.no 03.09.2012)
elektronikk, telekommunikasjon
 rør, tråd, pisk, stang eller flate av ledende materiale, system av ledninger e.l. benyttet til mottak og/eller utsendelse av elektromagnetiske bølger
SITATER
  • mer og mer hørte man tale om … bølgelengder, antenner, høifrekvens og mange andre faguttrykk som dagligsproget på uhyre kort tid blev beriket med
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 150 1933)
  • din høie og gode antenne – en kobbertråd på en stang – vil fange de svingende bølger og stanse dem på deres gang
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 22)