Det Norske Akademis Ordbok

paratakse

paratakse 
substantiv
BØYNINGen; parataksen, paratakser
UTTALE[parata`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk parataxis, sammensatt av para 'ved siden av'; jf. para-; og taxis 'ordning', til tassein 'ordne'; jf. hypotakse, katatakse, syntaks
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, språkvitenskap
 forhold mellom ledd i et paratagme
; grammatisk sideordning
SITATER
  • bruke parataxis istedenfor underordning
     (Hans E. Kinck Italien og vi 55 1925)
  • psykologisk sett står repetisjonene på linje med stakkatostilen i den korte parataksen, ofte med ellipse
     (Olaf Øyslebø Sigurd Hoels fortellekunst 75 1958)
     | jf. ellipse
  • en roman preget av paratakse, av korte, sideordnede setningsforbindelser
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 57 1997)