Det Norske Akademis Ordbok

katatakse

katatakse 
substantiv
BØYNINGen; katataksen, katatakser
UTTALE[katata`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, til gresk kata 'ned' og taxis 'ordning', til tassein 'ordne'; jf. paratakse, syntaks
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 forhold mellom to (setnings)ledd som forutsetter hverandre, og hvor ingen av leddene kan sløyfes uten at setningen blir meningsløs
; katatagmeforhold
 | jf. katatagme
EKSEMPEL
  • i setningen «hun synger i kirkekoret» er «i kirkekoret» eksempel på katatakse