katatakse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; katataksen, katatakser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katataksen
ubestemt form flertall
katatakser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katata`ksə]
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
forhold mellom to (setnings)ledd som forutsetter hverandre,
og hvor ingen av leddene kan sløyfes uten at setningen blir meningsløs
; katatagmeforhold
| jf. katatagme
EKSEMPEL
-
i setningen «hun synger i kirkekoret» er «i kirkekoret» eksempel på katatakse