Det Norske Akademis Ordbok

hypotakse

hypotakse 
substantiv
UTTALE[hypota`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk hypotaxis, av hypo-; se hypo-; og taxis 'orden; det å ordne', avledet av tassein 'ordne, arrangere'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 syntaktisk underordning
; ensidig avhengighet mellom to ledd eller setninger (slik at underordnet ledd eller setning kan utelates)
 | til forskjell fra paratakse og katatakse; jf. hypotagme