Det Norske Akademis Ordbok

syntaks

syntaks 
substantiv
BØYNINGen; syntaksen, syntakser
UTTALE[synta´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk syntaxis, sammensatt av syn- 'med, sammen'; jf. syn-; og taxis 'ordning'
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk
 måte som et språks ord og setninger ordnes og forbindes på
; setningsbygning
SITATER
  • jf. verktittelen
     
    Syntaksen i Tromsø bymaal
     (Ragnvald Iversen 1918)
  • den latinske syntaks’ snørliv
     (Wilhelm Munthe Boknåm 306 1943)
  • [dikteren Valérys] syntaks kunne iblant være vanskelig av poetiske grunner
     (Alf Christensen Paul Valéry 20 1952)
  • jf.
     
    eventyrets grammatikk og syntaks
     (Georg Johannesen Litteraturens norske nullpunkt 48 2000)
     | eventyrsjangerens narratologiske oppbygning
  • et nærmere studium av syntaks og semantikk viser at det er naturlig å oppfatte teksten som strofisk
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 105 2005)
  • engelsk var for ham et rent og upløyd språk, der kunne han tenke bare syntaks
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 38 2006)
  • via retrospektive slutninger kunne [språkforskerne] sannsynliggjøre dette språket [indoeuropeisk urspråk] og rekonstruere ord, ordformer og til dels syntaks på overbevisende måte
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 19 2008)
2 
fremstilling av et språks setningsbygning
; setningslære
SITAT
  • forelæsninger over latinsk syntaks
     (Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1921/69)
2.1 
muntlig
 bok som inneholder en slik fremstilling
 | jf. grammatikk
SITAT
  • han [satt] hjemme og forfrisket seg med en syntaks av Ivar Aasen eller en ordbok av Hans Ross
     (Arbeiderbladet 31.05.1958/12)
3 
IT
 regler for hvordan man bygger opp kommandoer, programmer e.l. i et konstruert språk, f.eks. programmeringsspråk