overgivelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overgivelsen, overgivelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overgivelsen
ubestemt form flertall
overgivelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overgive (eldre
form av overgi), avledet med suffikset -else; i denne
betydningen etter tysk Ǖbergabe, latin traditio; jf. tradisjon
BETYDNING OG BRUK
1
det å overgi(s) eller overgi seg
SITATER
-
de kaster først ned flyveblader med oppfordring om overgivelse, men går snart over til bombing når nordmennene ikke viser tegn til å følge oppfordringen(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
-
i halvannet døgn ble fortet bombardert, inntil overgivelse(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
det er flere grunner til [at Norge kunne gjøre motstand mot den tyske invasjonen], men den viktigste er at regjeringen, Stortinget og kongen faktisk rakk å komme seg unna og dermed hadde en reell mulighet til å nekte overgivelse 9. april(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 50 2020)
2
overført
SITATER
-
et favntak nå var overgivelse, ras som ville ødelegge og legge øde det som sto og dirret mellom Leebe og meg
-
[en] fullstendig overgivelse overfor kjærlighetens overveldende faktum