kapitulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kapitulasjonen, kapitulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kapitulasjonen
ubestemt form flertall
kapitulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapitulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk capitulation, av latin capitulatio (genitiv capitulationis) 'overenskomst, avtale'; jf. kapitulere
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
overenskomst hvor øverste militære leder overgir festninger,
krigsskip eller troppeavdelinger til fienden
; overgivelse av militære styrker
EKSEMPEL
-
betingelsesløs kapitulasjon
SITATER
-
nordmennene måtte velge mellem fullstendig tilintetgjørelse [og] kapitulasjon(Aftenposten 04.05.1940)
-
selvfølgelig skal vi forsvare oss, kapitulasjon kommer ikke på tale
-
perioden med krigshandlinger ble kort i Norge. Selve felttoget fram mot den norske kapitulasjonen varte i bare to måneder(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 50 2020)
-
fram til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 mister anslagsvis 26,5 millioner mennesker livet på sovjetisk side(Tore Rem Olav V. Krigeren 234 2021)
2
jus, om eldre forhold
overenskomst, traktat hvor en stat innenfor sitt område
innrømmer undersåtter av en fremmed stat rett til å dømmes av sine
egne domstoler og etter sitt eget lands lover
3
overført
det å kapitulere
; overgivelse
SITATER
-
min utilstrekkelighet som mann. Min kapitulasjon overfor henne som kvinne
-
det er gryende kapitulasjon på Oslo Børs i formiddag(dagbladet.no 22.03.2001)