Det Norske Akademis Ordbok

ottesang

ottesang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt óttusǫngr, første ledd ótta, se otte; trolig etter gammelengelsk ūhtsang som gjengir middelalderlatin (hora) matutina; jf. matutin, mattin; jf. også sang
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, om katolske (middelalder)forhold eller arkaiserende
 den første av dagens tidebønner
; matutin
SITATER
  • de stod opp til ottesangen i kirken
     (Sigrid Undset Kransen 130 1920)
  • da det ringet til ottesang fra kirken, stod Gunnulf op
     (Sigrid Undset Husfrue 199 1921)
  • hun [kunne] høre ottesangen fra St. Giacomo
     (A-magasinet 26.08.1933/12 Eirik Runar)
2 
kirkevesen, om protestantiske forhold
 (tidlig) morgengudstjeneste (på enkelte høytidsdager)
; fropreken
SITAT