Det Norske Akademis Ordbok

mattin

mattin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mattinen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mattinen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mati:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. senlatin matutinae (femininum flertall) 'morgenmesse, ottesang'; jf. matutin
BETYDNING OG BRUK
om norrøne middelalderforhold
 morgenmesse
; ottesang
SITAT
  • de kom ikke til mattin
     (Sigrid Undset Husfrue 363 1921)