ortodoksi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ortodoksien, ortodoksier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ortodoksien
ubestemt form flertall
ortodoksier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årtodåksi:´]
ETYMOLOGI
fra gresk orthodoxia 'rett mening', avledet av orthodoxos; se ortodoks; jf. fransk orthodoxie, tysk Orthodoxie, engelsk orthodoxy
BETYDNING OG BRUK
lære, oppfatning eller handlemåte som stemmer overens
med det hevdvunne og/eller offisielle
; rett-troenhet
SITATER
-
kjempe mot ortodoksi og pietisme
-
all makt lå i ortodoksien, den rette tanke(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
den religiøse ortodoksis kvelertak på mennesket(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
keiseren var ortodoksiens forsvarer i en verden der det ikke lenger fantes bare én Kirke, men flere(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 172 2012)