Det Norske Akademis Ordbok

ornering

ornering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; orneringen, orneringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orneringen
ubestemt form flertall
orneringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årne:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ornere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsthistorie
 det å ornere(s)
2 
ornamentering
SITAT
  • [sverdets underhjalt] har en eiendommelig ornering på undersiden
     (Aftenposten 1928/449/3/6)
     | jf. hjalt