Det Norske Akademis Ordbok

ornere

ornere 
verb
Informasjon
BØYNINGornerte, ornert, ornering
preteritum
ornerte
perfektum partisipp
ornert
verbalsubstantiv
ornering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk orner, av latin ornare 'utstyre, smykke'; se også ornering
BETYDNING OG BRUK
mest kunsthistorie
 smykke, pryde (særlig med ornamenter e.l.)
SITAT
  • en svær, rikt orneret spydspiss
     (Nordisk kultur XVI 30)