Det Norske Akademis Ordbok

ornamentering

ornamentering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ornamenteringen, ornamenteringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ornamenteringen
ubestemt form flertall
ornamenteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årnamente:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ornamentere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ornamentere(s)
SITAT
  • overført
     
    små utstuderte detaljer … som en ornamentering av den biografiske skildringen
     (Jan Kjærstad Oppdageren 498 1999)
2 
samling av ornamenter som pryder noe
; måte å ornamentere på
; ornamentikk
SITAT
  • gotikkens ville og dystre ornamentering
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)