Det Norske Akademis Ordbok

hjalt

hjalt 
substantiv
BØYNINGet; hjaltet, hjalt
UTTALE[jalt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt hjalt (nøytrum), jf. også dansk form hjalte (nøytrum), likeledes etter norrønt (jf. gammeldansk hiæltæ, felleskjønn)
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 hvert av de to korte tverrstykker som begrenser håndtaket på et sverd
2 
arkaiserende
 håndtak, håndgrep på sverd
; skjefte på sverd
SITATER
  • et sverd med guld paa hjalte og balg
     (Sigrid Undset Kransen 347 1920)
     | jf. balg
  • [han] tok sit sverd fra knaggen, holdt om balgen og bød Tore Eindridesøn hjaltet
     (Sigrid Undset Husfrue 407 1921)