optativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; optativen, optativer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
optativen
ubestemt form flertall
optativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´ptativ]
ETYMOLOGI
fra latin optativus (modus) '(modus) som uttrykker et ønske',
avledet av optare (verb) 'ønske'; se optere
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
verbalmodus brukt i utsagn som uttrykker et ønske eller
en mulighet