optere verb BØYNINGopterte, optert, optering preteritum opterte perfektum partisipp optert verbalsubstantiv optering UTTALE[åpte:´rə] ETYMOLOGI fra latin optare, grunnbetydning 'velge, ønske', jf. fransk opter 'treffe et valg, velge'; beslektet med opsjon BETYDNING OG BRUK om innbygger i avstått landområde velge om man vil vedbli som statsborger i sitt gamle land eller bli statsborger i det nye landet
