Det Norske Akademis Ordbok

opptrapping

opptrapping 
substantiv
BØYNINGen; opptrappingen, opptrappinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opptrappingen
ubestemt form flertall
opptrappinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opptrappe og trappe opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å opptrappe
; gradvis utvidelse
; intensivering
; økning
 | jf. eskalering og eskalasjon
EKSEMPEL
  • opptrapping av en streik
SITATER
  • et varsel om ny opptrapping av krigen
     (Johan Borgen Alltid på en søndag 165 1968)
  • en skikkelig opptrapping av boligbyggingen
     (Bergens Arbeiderblad 1968/168/2/4)
  • LO’s ledelse gikk inn for en opptrapping av oljevirksomheten som konjunkturregulerende virkemiddel
     (Rune Slagstad (redaktør) Om staten 168 1978)