Det Norske Akademis Ordbok

eskalere

eskalere 
verb
MODERAT BOKMÅLeskalerte, eskalert, eskalering
preteritum
eskalerte
perfektum partisipp
eskalert
verbalsubstantiv
eskalering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskale:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk escalate, tilbakedannelse til escalator; se eskalator
BETYDNING OG BRUK
1 
transitivt
 trappe opp
SITAT
  • det var demokraten Obama som eskalerte krigen i Afghanistan
     (Klassekampen 12.0.2011/22)
2 
intransitivt
 stige, øke (trinnvis) i styrke eller intensitet
SITATER
  • eskaleringen i Vietnam synes å være stanset opp
     (Morgenbladet 1966/39/1/1–3)
  • et punkt der partene enten ville eskalere på en måte som kunne bringe striden ut av kontroll eller forsøke å skape et modus vivendi
     (Jahn Otto Johansen Sovjetunionens utenrikspolitikk 83 1985)
  • anelser som kan eskalere til en stor klarhet
     (Ole Robert Sunde Støvets applaus 227 1995)
  • en eskalerende konfliktsituasjon
     (regjeringen.no)
     | fra NOU 2000:3