Det Norske Akademis Ordbok

oppsplitting

oppsplitting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppsplittingen, oppsplittinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppsplittingen
ubestemt form flertall
oppsplittinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppsplitte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å splitte opp
; fragmentering
SITATER
  • et uoversiktlig kratt av … oppsplittinger og sammenfiltringer av politiske aktører og interesser
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • oppsplitting, salg av avdelinger og annen kapitalistisk slaktervirksomhet
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)