Det Norske Akademis Ordbok

oppsplitte

oppsplitte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd splitte; se også oppsplitting
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 lage splitt i
SITATER
2 
splitte, dele opp
SITATER
  • hver og en av dere er i virkeligheten mange mennesker, mange forskjellige oppsplittede deler av et menneske, deler som spriker til hver sin kant
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 229 1941)
  • på dette årsmøtet [diskuterte vi] vårt oppsplittede lønnssystem
     (Dag Solstad Roman 1987 316 1987)
  • vi lever i et oppsplittet og parsellert kunnskapsunivers
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 227 1994)
  • å oppsplitte Jernbaneverket er lite effektivt, kostnadsdrivende og gir mer byråkrati
     (Klassekampen 13.06.2015/38)