Det Norske Akademis Ordbok

oppkjøring

oppkjøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppkjøringen, oppkjøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkjøringen
ubestemt form flertall
oppkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppkjøre eller kjøre opp; jf. kjøre; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å kjøre(s) opp
2 
det å kjøre opp, avlegge førerprøve
3 
innkjøring, igangsetting av maskineri, teknisk virksomhet, produksjon e.l.
4 
idrett
 trening for å komme i god konkurranseform
4.1 
(energisk, målbevisst) økning, oppdriving av spilletempo
1 
det å kjøre(s) opp
EKSEMPEL
  • oppkjøringen til utsikten gikk langsomt
2 
det å kjøre opp, avlegge førerprøve
SITATER
  • sterk stigning når det gjelder oppkjøringer for førerkort for traktor
     (Rana Blad 1969/6/6/1)
  • [jeg] strøk et par ganger på oppkjøring
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 103 2021)
3 
innkjøring, igangsetting av maskineri, teknisk virksomhet, produksjon e.l.
SITAT
  • den eldste fabrikken er bare 3 år, den andre fabrikken er under oppkjøring i disse dager
     (Farmand 1968/39/69/2)
4 
idrett
 trening for å komme i god konkurranseform
EKSEMPEL
  • begynne oppkjøringen foran sesongen
SITAT
  • Djervtroppen samles til intensiv oppkjøring i Bergenshallen
     (Bergens Tidende 1982/296/15/6)
4.1 
(energisk, målbevisst) økning, oppdriving av spilletempo
SITAT
  • etter våre gutters fine oppkjøring i begynnelsen og slutten av kampen hadde vel heller ingen hatt noe å si på om vi hadde vunnet
     (Arbeiderbladet 1970/243/13/5)
5 
oppkjørsel
EKSEMPEL
  • bilen ble parkert midt i oppkjøringen