Det Norske Akademis Ordbok

oppkjørsel

oppkjørsel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjørsel
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å kjøre opp
; fremkjøring
2 
vei som fører opp og frem til et hus, en gård e.l.
SITATER
  • nu var det kjælne præstepar nede i opkørselen
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 67 1903)
  • de går mot oppkjørselen til huset
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 39 1997)
  • [hun] gikk ut av bilen og lot blikket følge den steinsatte oppkjørselen
     (Gard Sveen Den siste pilegrimen 5 2013)
  • jeg parkerte i den opplyste oppkjørselen
     (Thomas Marco Blatt Varsjøen 93 2016)