Det Norske Akademis Ordbok

opphøyning

opphøyning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opphøyningen, opphøyninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opphøyningen
ubestemt form flertall
opphøyninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opphøye, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
forhøyning
; høyde
SITATER
  • ingen vil slippe oss tilbake i filen på andre siden av opphøyningen i veien, så sjåføren tar følgene og bare kjører [mot kjøreretningen]
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • han stiller seg på opphøyningen i rommet, ikke langt fra der Siri satt da hun sang til kronprinsen
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)