Det Norske Akademis Ordbok

omvending

omvending 
substantiv
BØYNINGen; omvendingen, omvendinger
UTTALE[å´mveniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omvende, avledet med suffikset -ing; trolig etter tysk Umwendung
BETYDNING OG BRUK
1 
(resultat av) det å omvende(s)
2 
musikk
2.1 
forandring av tonerekken (i et melodiavsnitt) ved at oppgående bevegelse blir til nedgående og omvendt
EKSEMPEL
  • etter eksponeringen kommer temaet i omvending
2.2 
akkordstilling med en annen tone enn grunntonen (tonika) som laveste tone
UTTRYKK
første omvending
akkordstilling med akkordens ters som laveste tone
 | jf. grunnstilling
  • subdominant i første omvending
annen omvending
akkordstilling med akkordens kvint som laveste tone
 | jf. grunnstilling, kvartsekstakkord