ters
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tersen, terser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tersen
ubestemt form flertall
terser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tærs]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk teers 'trekloss'
BETYDNING OG BRUK
stykke plassert som stopper eller tetning, f.eks. i enden
av avløpsrør, eller for å utvide øye i tauverk
| jf. terse
SITATER
-
dykkeren satte en ters i kjettingen(Norsk tidsskrift for sjøvesen 1929/325)
-
de utvendige dørene på skott P6 og skott P12 sto alle åpne, hver dør med minst en ters i stengt stilling(Norges offentlige utredninger 1983:53/21)